Usikkerhet om effekten av mammografi

Usikkerhet om effekten av mammografi

Den nye BMJ-studien sammenligner dødelighet av brystkreft i Norge og Sverige, og forskerne mener at innføring av screening burde vært synlig i statistikken om den hadde noen klar effekt.

Uavhengig av den ferske studien skal hele mammografiprogrammet nå undersøkes i regi av Norges forskningsråd. Oppdragsgiver er Helse- og omsorgsdepartementet. Undersøkelsen skal se på både effekten screeningen på dødelighet av brystkreft, den faglige kvaliteten på programmet og nytten for samfunnet. Noen deler av evalueringen er allerede i gang, mens andre er forsinket. Samlet kan evalueringen kan gi svar spørsmålet om hvilke forskere som har rett.

Lege og statistiker Per Henrik Zahl ved Folkeregisteret har lenge vært kritisk til det norske mammografiprogrammet.Han mener at den nye studien i BMJ viser at effekten av brystkreft-screening er liten. – Hadde det vært noen vesentlig effekt av screening skulle man ha sett det i en slik analyse, sier Zahl. Zahl mener at det er negative effekter av mammografiscreeningen. Blant disse er omfattende behandling av svulster som går over av seg selv og ikke trenger behandling.

Han mener at disse sidene også må tas med i vurderingen – spesielt dersom det viser seg at effekten av programmet er liten.

Positiv trend
Tendensen de siste tiåra er at færre kvinner dør av brystkreft. Denne positive trenden har gått over en årrekke og screening med mammografi har ikke gitt noe markert utslag.

Dette på tross av at det ble satt en målsetting om tretti prosents reduksjon i dødelighet da programmet ble innført i Norge.

 

Vanskelig å måle

Professor i radiografi og forsker ved Kreftregisteret, Solveig Hofvind, kritiserer imidlertid den nye studien. Det er Kreftregisteret som har det praktiske ansvaret for gjennomføringen av mammografiprogrammet. Hofvind fastholder at det er en positiv effekt av mammografi, men sier at denne ikke fanges opp i statistikken over dødelighet. – Jeg tror at screening er med på å få ned dødelighet, men det er vanskelig å skille mellom effekten av screeningen og behandlingen, sier hun.
Hofvind peker på forbedringer i kreftbehandling som har kommet i samme periode som Norge innførte mammografi. Hun mener også at populasjonstall, som er brukt i den aktuelle studien, ikke tar hensyn til om brystkreft påvises før eller etter screeningprogrammet ble innført.

– I tillegg viser studier at maksimal dødelighetsreduksjon først kan forventes 15 år etter oppstart av screening.

Gradvis innføring

Hun sier dessuten at forskerne bak den nye studien ikke har tatt nok hensyn til at innføringen av mammografi i Sverige gikk stykkevis og delt, og heller ikke at mange kvinner i Norge hadde tatt mammografi på eget initiativ før screeningen ble innført her til lands. Disse faktorene kan forklare at man ikke ser noe fall i dødelighet i statistikken. Hofvind sier videre at dødeligheten av brystkreft lå høyere i Sverige enn i Norge da Sverige startet sine studier på 70-tallet.

Hun tror at det knapt er mulig å fange opp effekten av mammografiscreening i statistiske studier av dødelighet ved bruk av tall på befolkning, fordi det er så mange ulike faktorer med i bildet. Hun mener imidlertid at målsettingen om tretti prosent reduksjon i dødelighet var for optimistisk.

Kilde: forskning.no