Feilinformasjon om forskning og homeopati

Piller og prestekrageDana Ullman, engelsk journalist og forfatter, går i en artikkel hardt ut mot fanatiske motsandere av homeopati som ukritisk fremsetter myter og usannheter om homeopatisk behandling. Han beskriver en organisert desinformasjonskampanje motivert av økonomiske interesser og fanatiske leger med en snever forståelse av vitenskap

Foreløpig har vi ikke noen etablert forklaring på hvordan homeopati virker. Forskere, særlig innen fysikken, men også innen medisinen (kanskje i større grad enn medisinere liker å erkjenne) er vant til å observere fenomener som de ikke kan forklare. Det betyr ikke at det ikke er sant, eller ikke eksisterer. Det blir en overforenkling av tilværelsen som kanskje egner seg for fanatikere og fundamentalister, men ikke for forskere.

Kvantefysikk «motbeviser» ikke all fysikk – men utvider heller vår evne til å forstå og forutsi hendelser på svært små og svært store systemer. På samme måte vil ikke homeopati motbevise all moderne farmakologi, men utvider vår forståelse for bruk av svært små doser av legemidler for å lokke fram helbredende responser.

 

«Siden homeopatiens utvikling som en medisinsk spesialitet tidlig på 1800-tallet, har den vært et ledende alternativ til ortodoks medisin internasjonalt, og den har vært en vedvarende trussel mot det vitenskapelige, filosofiske og økonomiske i konvensjonell medisinsk behandling» skriver Ullman i sin artikkel. Han beskriver en svertekampanje som har tiltatt i styrke de seneste årene. Her gjengir vi et utdrag der han avliver en rekke myter og usannheter som ofte fremsettes om homeopati:

 

Myte nr. 1:

«Det er ingen forskning som viser at homeopatiske medisiner virker.»

Slike uttalelser er en kreativ bruk av statistikk, eller det som kan kalles «fordømte løgner og statistikk.» I virkeligheten viser de fleste kliniske studier utført med homeopatiske medisiner et positivt utfall. Men hvis «kreative statistikere» bare evaluerer et mindre antall store studier, blir et positivt resultat mindre sannsynlig. Dette er ikke fordi homeopati ikke virker, men fordi de større studiene har en tendens til å prøve ut bare én homeopatisk medisin for alle deltagerne i studien, uten noen grad av individuell behandling, som er typisk for den homeopatiske metoden (1). Å påstå at homeopatiske medisiner ikke virker kun på bakgrunn av disse studiene, er like ulogisk som å si at antibiotika er ineffektiv bare fordi de ikke kurerer hver eneste virus-, sopp- eller bakteriell infeksjon.

 

Myte nr. 2:

«Forskningsstudiene som viser at homeopatiske medisiner virker er «dårlig gjennomførte studier».

Feil! Studier som viser effekt av homeopatiske medisiner har blitt publisert i Lancet, The British Medical Journal, Pediatrics, Pediatric Infectious Disease Journal, Cochrane Reports, Chest (offentliggjøring av British Society of Rheumatology), Journal of American Cancer Society, Journal of Clinical Oncology, Human toxicology, European Journal of Pediatrics, Archives in Facial Plastic Surgery, Archives of Head and Neck Surgery, Journal of Clinical Psychiatry med flere (2). Alle disse studiene var randomiserte, dobbeltblinde og placebokontrollerte. Videre, på grunn av fordommer mot homeopati, har disse studiene blitt gransket nøye, kanskje enda nøyere enn det som er vanlig.

 

Responsen fra homeopati-fornekterne er at de ovennevnte studiene er «spesial-plukket.» Vel, det virker som det er mange spesialplukkede kliniske studier som bekrefter effekten av homeopatiske medisiner. Dessuten har mange av de ovennevnte ledende medisinske tidsskriftene publisert meta-analyser av kliniske studier på bestemte sykdommer som har vist at homeopatiske medisiner har betydelig flere fordeler enn placebo.

Videre fremstiller fornekterne feilaktig «negative» studier som bevis på at hele det homeopatiske systemet ikke virker, når faktum er at disse studiene vanligvis er av en foreløpig karakter, slik som utforskning av ett eller noen få homeopatiske medisiner for en spesifikk tilstand.

Ironisk nok har den ene gjennomgangen av forskning som homeopati-fornekterne oftest fremholder som et sterkt bevis for at det ikke er noen forskjell mellom homeopatiske medisiner og placebo (Shang et al, 2005) vist seg å være dårlig eller helt sikkert utilstrekkelig vitenskap (Walach, et al, 2005 ; Fisher, 2006; Rutten, 2009, Rutten og Stolper, 2008; Lüdtke og Rutten, 2008).

 

Myte nr. 3:

«Potensen 12 C er som en dråpe i hele Atlanterhavet.»

Dette er ren fantasi! Faktisk krever 12 C dosen 12 reagensrør, og 1 prosent av løsningen er trukket fra hver av de 12 testrørene. Det er også svært typisk for fornekterne av homeopati å hevde at produksjonen av en enkelt homeopatisk medisin krever mer vann enn det finnes på planeten. Det virker som om skeptikerne er så fundamentalistiske i sitt synspunkt, at de bevisst eller ubevisst mis-antar at fortynninger som brukes i homeopati vokser proporsjonalt med hver fortynning. De antar at hver fortynning krever 10 eller 100 ganger mer vann med hver fortynning – noe som ikke er tilfellet. Selv de mest elementære artikler og bøker om homeopati bekrefter dette faktum. Dessverre ser det ut til at de fleste av skeptikerne av homeopati leser hverandres feilinformasjon om homeopati og har en tilbøyelighet til å mistolke og vri på virkeligheten av hva homeopati er.

 

Myte nr. 4:

«Det er ingenting annet i homeopatiske medisiner enn vann.»

Dette er uvitenhet og direkte desinformasjon. For det første er et stort antall homeopatiske medisiner som selges i helsekostbutikker og apotek det som kalles «lavpotenser». Dette er små eller svært små doser av legemidler, hvorav de fleste er i en tilsvarende dose som mange kraftige hormoner og immunceller som sirkulerer i kroppen vår.

For det andre, med prøver fra seks forskjellige medisiner laget av mineraler, har forskere ved Institutt for Engineering ved Indian Institute of Technology konsekvent bekreftet at opprinnelsesstoffet fra mineralene fortsatt er til stede i form av nanopartikler, selv når medisinen har gjennomgått hundrevis av seriefortynninger – med kraftig risting mellom hver fortynning (Chikramane, Suresh, Bellare, 2010) (3). Videre har ledende kjemi- og fysikktidsskrifter publisert andre undersøkelser for å bekrefte at det er forskjeller mellom vann og «homeopatisk vann» (Elia og Niccoli, 1999; Elia, Napoli, Niccoli, et al, 2008; Rey, 2003)

 

Myte nr. 5:

«Hvis vi ikke forstår hvordan homeopatiske medisiner virker, idag, så kan de ikke virke. Det er trolldom.»

Hvor lang tid trenger forskere og andre før de innser at vi enda ikke forstår så mye av naturens mysterier? Men vår manglende forståelse betyr ikke at mysteriene ikke er ekte. Å kalle homeopati «trolldom» er helt klart en frykt for hva de ikke vet eller forstår. En velkjent observasjon fra historien er, at når man går på heksejakt, finner man en «heks». Det faktum at det finnes en liten, men signifikant mengde av grunnleggende vitenskapelig forskning som har vist fysiske og biologiske effekter av homeopatiske medisiner, har en tendens til å bli ignorert (Endler, Thieves, Reich, et al 2010; Witt, Bluth, Albrecht, et al, 2007) .

Dr. Karol Sikora er en respektert onkolog og dekan ved University of Buckingham Medical School i England. Sikora har uttrykt alvorlig bekymring for «stalinistisk undertrykking» av visse skeptikere av engasjement for homeopatiske og alternative medisiner. (Sikora, 2009). Sikora har sterkt kritisert «lenestol-leger» og andre som synes å ha liten eller ingen erfaring i å bruke disse behandlingene på virkelige pasienter.

De som fornekter homeopati ønsker nå å avslutte all diskusjon om det kan være noen effekt av homeopatiske medisiner (Baum og Ernst, 2009). Disse medisinske fundamentalistene fraråder faktisk folk å ha et åpent sinn om homeopati. Man må stille spørsmål ved denne uvitenskapelige holdningen som antagonister til homeopati holder fast ved, og man kan lure på hvorfor de opprettholder en slik innstilling.

 

Fotnoter:

(1) Selv om individuell behandling er et av kjennetegnene på den homeopatiske metoden, finnes det unntak fra denne felles regelen. For eksempel har det vært fire store randomiserte, dobbelt-blind og placebo-kontrollerte studier som har vist at homeopatmedisinen Oscillococcinum er effektiv i behandling av personer med influensa eller influensalignende syndrom (Vickers og Smith, 2006).

(2) Referanser til disse og andre undersøkelser kan finnes i følgende artikkel: The Case for Homeopathic Medicine: Historiske og Scientific Evidence –

http://www.huffingtonpost.com/dana-ullman/the-case-for-homeopathic_b_451187.html

(3) transmisjonselektronmikroskopi (TEM), elektrondiffraksjon av valgt område elektrondiffraksjon (SAED), og kjemisk analyse av Inductively Coupled Plasma-Atomic Emission spektroskopi.

 

Kilde: Alternativ.no

Artikkelen kan leses i sin helhet på

http://www.alternativ.no/art/?id=658